Vaskuliter

Vaskulitt er en gruppe inflammatoriske sykdommer der blodårer i kroppen blir betente. Inflammasjonen kan påvirke arterier, vener og kapillærer og kan føre til nedsatt blodgjennomstrømning til organer og vev. Årsaken er ofte uklar, men sykdommene kan være idiopatiske eller utløst av infeksjoner, medisiner eller andre underliggende tilstander. Klassifiseringen skjer ofte etter hvilke blodårer som rammes: storåre-vaskulitt inkluderer gigantcellearteritt og Takayasu-arteritt; mellomstor-vaskulitt inkluderer polyarteritis nodosa og Kawasaki-sykdom (mest hos barn); småvaskulitt omfatter granulomatous polyangiitt (Wegener), mikroskopisk polyangiitt, eosinofil granulomatose med polyangiitt (Churg–Strauss) og IgA-vaskulitt (Henoch–Schönlein purpura).

Symptomer varierer etter hvilke organer som påvirkes og kan omfatte feber, tretthet, vekttap, muskel- og leddsmerter, hudutslett, nyre- eller lungesymptomer, samt hodepine og synsforstyrrelser ved storåre-vaskulitt. Diagnosen bygges på sykehistorie, kliniske funn og laboratorietester som CRP og ESR; spesifikke serologiske tester som ANCA er relevante for småvaskulitter. Bekreftelse skjer ofte med vevsbiopsi fra rammet vev og bildediagnostikk som ultralyd, CT eller MR og angiografi.

Behandling prioriterer rask kontroll av inflammasjonen. Førstelinjebehandling er ofte høydose kortikosteroider; avhengig av type og alvorlighetsgrad gis immunosuppressiva som cyclophosphamid, metotreksat eller azatioprin, og i mange tilfeller rituximab. Forløpet varierer, og noen typer vaskulitt kan være livslange tilstander med behov for langvarig oppfølging og behandling av komplikasjoner. Tidlig diagnose og tilpasset behandling forbedrer prognosen.