Takayasuarteritt

Takayasuarteritt (Takayasu’s arteritt) er en sjelden, kronisk inflammatorisk karsykdom som rammer store arterier, særlig aorta og dens hovedgrener. Sykdommen fører til veggfortykkelse, stenoser, okklusjoner eller aneurysmer og kan gi nedsatt blodtilførsel til berørte organer.

Tilstand og demografi: Takayasuarteritt oppstår oftest hos yngre kvinner, vanligvis under 40 år, og har høyere forekomst i Asia, Latin-Amerika og Afrika. Etiologien er uklar, men antas å involvere autoimmune mekanismer hos genetisk disponerte personer.

Kliniske trekk: Tidlige symptomer er ofte uspesifikke og inkluderer tretthet, feber og vekttap. Etter hvert kan lokale tegn på reduksjon i blodflow oppstå, som pulssvakhet eller fraværende pulser, claudicatio i armer eller ben, blodtrykksforskjeller mellom armer, blåsljud over kar og hypertensjon ved nyrearteriepåvirkning. Alvorlige komplikasjoner kan omfatte cerebrovaskulære hendelser og hjerteproblemer.

Diagnostikk: Diagnosen bygger på klinisk mistanke kombinert med bildediagnostikk (CT-angiografi, MR-angiografi, ultralyd, PET) som viser veggforandringer og karstenoser. Blodprøver kan vise inflammasjonstegn (forhøyet CRP/SR), men er ofte uspesifikke.

Behandling: Akutt og vedlikeholdsterapi innebærer ofte kortikosteroider for å dempe inflammasjon, supplert med immunsuppressiva (f.eks. metotreksat, azatioprin) eller biologiske legemidler ved resistens. Symptomatisk behandling omfatter blodtrykkskontroll, antitrombotisk behandling og intervensjonell radiologi eller kirurgi ved kritiske stenoser eller aneurysmer.

Prognose: Forløpet er variabelt; mange pasienter opplever remisjon med behandling, men sykdommen kan være relapserende og kreve langvarig oppfølging og imaging.