Testetilnærminger

Testetilnærminger er overordnede strategier for hvordan testing av programvare planlegges, gjennomføres og evalueres for å sikre at produkter oppfyller krav til kvalitet og pålitelighet. Tilnærmingene styrer hvilke tester som planlegges, hvilke teknikker som brukes, og hvordan risikoer håndteres gjennom livssyklusen.

Hovedkategorier inkluderer funksjonelle og ikke-funksjonelle tester. Funksjonell testing vurderer om systemet oppfører seg i samsvar med krav og spesifikasjoner, mens ikke-funksjonell testing undersøker faktorer som ytelse, sikkerhet, tilgjengelighet og brukervennlighet. Tester kan også style som basert på kunnskap om systemets indre struktur: black-box testing utføres uten kjennskap til intern kode eller arkitektur, white-box testing er basert på innsikt i koden, og grey-box testing kombinerer elementer fra begge tilnærminger.

Risikobasert testing prioriterer tester ut fra sannsynlighet og konsekvens av feil, slik at de mest kritiske aspektene får mest oppmerksomhet. Kravbasert testing utledes fra krav og akseptansekriterier for å sikre at leveransen møter forventningene. Utforskende testing innebærer at tester designes og utføres samtidig mens man lærer systemet, ofte i kombinasjon med atferdsdrevne praksiser som Behavior-Driven Development (BDD), Test-Driven Development (TDD) og Acceptance Test-Driven Development (ATDD), som knytter tester tettere til krav og bruksscenarier.

Automatiserte tester gir repeterbarhet og rask tilbakemelding, mens manuelle tester ofte brukes i explorative, brukersentrerte og situasjonsbaserte sammenhenger. I praksis blandes tilnærminger basert på prosjektets kontekst, risiko, tidsrammer og regulatoriske krav.