Telekommunikasjonsnett

Telekommunikasjonsnett, eller telekommunikasjonsnettverk, er systemer og infrastruktur som muliggjør overføring av informasjon over avstander mellom avsendere og mottakere. De omfatter stemme-, data-, video- og sensorinformasjon og kan være offentlige eller private.

Nøkkelelementer: fysiske medier (kobberkabler, fiberoptiske kabler, trådløse radioforbindelser, satellitter), nettverksutstyr som brytere og rutere, signalering og kontrollsystemer (for eksempel SIP, SS7), og tjenesteplattformer.

Nettverkene deles ofte inn i tilgangsnett som kobler sluttbrukere til nettet, og kjernenettverk som håndterer stor trafikk mellom operatørens første og andre områder, samt mellom nettverkene.

Arkitektur og standardisering: Telekommunikasjonsnett er bygget i lag og følger internasjonale og regionale standarder. Vanlige referansemodeller er OSI og TCP/IP, mens grensesnitt og koblingspunkter reguleres av organisasjoner som ITU, ETSI og 3GPP. Dette muliggjør interoperabilitet og roaming.

Typer og bruksområder: offentlige PSTN/telefonnett, mobilnett (2G–5G), bredbåndsnett (fiber, kabel-TV, ADSL) og trådløse nettverk som Wi‑Fi og satellittkommunikasjon. Industrien inkluderer også maskin-til-maskin/IoT og spesialnett for sikkerhet eller industri.

Utvikling og trender: virtualisering og programvaredefinert nettverk (SDN) og nettverksfunksjonsvirtualisering (NFV), edge computing, 5G og videre utvikling, samt fokus på sikkerhet, pålitelighet og motstandsdyktighet.