Spesialbestemmelser

Spesialbestemmelser er klausuler i en kontrakt, avtale eller forskrift som tar for seg konkrete forhold, unntak eller krav som ikke dekkes av generelle vilkår. De er ment å tilpasses spesifikke situasjoner, parter eller sektorer og kan innebære særlige regler for oppfyllelse, betaling, tidsfrister eller ansvar.

Formål og omfang er å skreddersy avtalen til individuelle behov, sikre etterlevelse av bransjespesifikke krav, og innføre overgangsordninger eller spesifikke krav til sikkerhet, kvalitet, miljø eller personvern. Spesialbestemmelser kan også regulere tvisteløsning, administrativt samarbeid, lisensiering eller implementering av tekniske krav som ikke følger standardformen.

Innholdet i spesialbestemmelser varierer, men vanlige områder inkluderer ansvarsbegrensning eller skadeserstatning, force majeure, leveringstider og betingelser, prisjusteringer, taushetsplikt og databehandling, oppfyllelse av sikkerhetskrav, endringer og avvik, samt bestemmelser om gjeldende lovvalg og verneting. De kan også angi særskilte krav til rapportering, kvalitetsstandarder eller godkjenningsprosesser.

Forhold til generelle bestemmelser: Spesialbestemmelser er ofte supplerende og kan ha forrang over generelle vilkår når det uttrykkelig er angitt. Det er viktig at de er klare, entydige og i samsvar med gjeldende lovgivning for å unngå konflikt med øvrige bestemmelser og ulike tolkninger.

Praktisk anvendelse og tolkning krever tydelig språk, klare definisjoner og korrekt referanse til andre deler av avtalen. De bør utformes etter forhandlinger og juridisk gjennomgang, og forekommer både i private kontrakter og offentlige avtaler samt internasjonale regulatoriske rammer.