Satellittmålinger

Satellittmålinger refererer til data samlet inn av satellitter i bane rundt Jorden for å studere og overvåke planeten. Dataene brukes til å kartlegge jordoverflaten, studere atmosfæren, overvåke hav og isdekke, og til å kartlegge jordens gravitasjonsfelt og geodetiske referansesystemer. Målemetodene omfatter fjernmåling med optiske og radarbaserte sensorer, laserbaserte altimeterinstrumenter samt gravimetriske og navigasjonsmålinger som benytter GNSS-satellitter.

Sensorer og metoder

Optiske og multispektrale kameraer fanger bilder og refleksjonsegenskaper av jordoverflaten. Syntetiske åpne radarsystemer (SAR) fungerer dag og natt og gjennomskinn av skyer, mens laseraltimetre gir presise høydeforhold og kartlegging av overflatehøyder. Gravimetriske instrumenter måler endringer i jordens gravitasjonsfelt, noe som gir informasjon om massefordeling i is og vannlag. GNSS-målinger bidrar til å beregne nøyaktige posisjoner og baner. Eksempler på viktige satellittprogrammer og misjoner inkluderer LAGEOS, GRACE-FO, CryoSat, ICESat-2 samt europeiske Copernicus/Sentinel-satellitter.

Anvendelser

Satellittmålinger brukes i kartlegging av topografi, landbruk og skogbruk, naturressurser og infrastruktur. De er sentrale i overvåking av havnivå, havstrømmer og kystforhold, isdekke og permafrost, samt i klimaforskning og naturalhåndtering av naturkatastrofer. Dataene støtter miljøovervåkning, by- og arealplanlegging, samt vitenskapelig forskning innen geodesi, hydrologi og meteorologi.

Datatilgjengelighet og standarder

Mange datasett er tilgjengelige åpent via nasjonale og internasjonale romorganisasjoner som NASA, ESA og andre, med standardformater som GeoTIFF og netCDF. Referansesystemer inkluderer WGS84 og ITRF/ETRS89. Kvalitetssikring og kalibrering/validering er avgjørende for nøyaktigheten i analyse og modellering.