GNSSmålinger

GNSSmålinger refererer til observasjoner som tas med GNSS-mottakere for å bestemme posisjon, hastighet og tid ved hjelp av satelittsignaler. GNSS består av systemer som GPS (USA), GLONASS (Russia), Galileo (EU) og BeiDou (Kina), ofte målt samtidig for økt tilgjengelighet og nøyaktighet. De to viktigste observasjonstypene er pseudorange (kode) og carrier phase (frekvensbæreren). Pseudorange gir rask og robust posisjonsnedsetting, mens carrier phase gir høy presisjon når ambiguiteter mellom satellitsignalet blir løst. Doppler brukes primært til hastighetsbestemmelse og dynamisk sporing.

Duplisering av satellitter og frekvenser (multikonstellasjon og dual‑/triple‑frekvens) forbedrer tilgjengelighet og reduserer ionosfæriske og andre systematiske feil. Carrier‑faseignoreringsproblemer (ambiguity) må ofte løses for centimeter- eller millimeter­nøyaktighet. Målingene kan behandles i sanntid (RTK eller PPP med differensielle korreksjoner) eller i etterbehandling.

Behandling og korreksjoner: GNSS-målinger må korrigeres for satellitt- og baneforstyringer, atmosfæriske feil (ionosfære og troposfære), multipath og mottaker- og antennebiaser. Differensielle metoder som DGNSS og RTK bruker nærstående referansestasjoner for å oppnå høy presisjon, mens PPP bruker globale modeller og stasjoner uten behov for lokal referanse. Data lagres ofte i RINEX-format for senere prosessering.

Anvendelser og utfordringer: GNSS-målinger brukes i landmåling, kartlegging, bygg- og anleggsprosjekter, land- og skogbruk, samt geodetiske overvåkingsnettverk. Vanlige utfordringer inkluderer signalforhold i urbane miljøer, multipath og atmosfærisk støy, som påvirker nøyaktigheten og stabiliteten i posisjon, hastighet og tid.