GNSSmottakere

GNSSmottakere, eller GNSS receivers, er elektroniske enheter som mottar signaler fra globale og regionale satellittnavigasjonssystemer for å bestemme posisjon, fart og tid (PVT). En typisk mottaker består av en radioforsterker og RF-front-end, en signalbehandlingsenhet og programvare som beregner PVT ut fra satellittmålinger som pseudorange og carrier phase. Ved å kombinere data fra flere satellitter kan mottakeren opprettholde en kontinuerlig og nøyaktig posisjon selv i bevegelige eller utfordrende miljøer.

Mottakere kan støtte flere konstellasjoner samtidig, og moderne enheter kjennetegnes av multi-constellation og ofte flerfrekvensstøtte for bedre nøyaktighet og robusthet under hindringer som stikkryss, urbaneområder og tett skog. De mest kjente konstellasjonene er GPS, GLONASS, Galileo og BeiDou, men også regionale systemer som QZSS og IRNSS kan være inkludert. Data kan leveres i ulike formater og kan kobles mot tjenester som SBAS for forbedret posisjon i konsortier som WAAS og EGNOS.

Typer GNSSmottakere varierer fra forbrukerenheter i smarttelefoner og bærbare enheter til profesjonelle geodetiske mottakere og basestasjoner brukt i landmåling, kartlegging og presisjonsnavigasjon. I tillegg brukes RTK og PPP-metoder for høy presisjon: RTK gir centimeter-nivå relativ posisjonering, mens PPP oppnår centimeter til decimeter nøyaktighet etter konvergens.

Standarder og grensesnitt som NMEA 0183/2000 og RTCM muliggjør datakommunikasjon og korreksjonsflyt mellom mottakere og analysesystemer. Sikkerhetshensyn inkluderer motstand mot jamming og spoofing, som nyere mottakere adresserer med avansert signalbehandling og autentisering.