Duplisering

Duplisering er prosessen med å lage en eller flere identiske kopier av noe, slik at det finnes to eller flere enheter som er like i innhold og funksjon. Begrepet brukes i mange felt, blant annet biologi, informatikk, arkivering og produksjon. I alle tilfeller innebærer duplisering en gjentakelse av et opphav, ofte med mulighet for videre bruk eller endring.

Innenfor biologi refererer duplisering ofte til kopiering av genetisk materiale. Dette kan være segmentell duplisering av en del av et kromosom eller hele genomet (polyploidi). Duplikasjoner oppstår ved mekanismer som skjev kryssing under meiosen, replikasjonsfeil eller retroposisjon. Resultatet er en ekstra kopi av et gen eller et genområde. Dupliserte gener kan beholde opprinnelig funksjon, dele opp funksjoner mellom kopiene (subfunksjonalisering), få nye roller (neofunksjonalisering) eller bli foreldet og utvikle seg til pseudogener. Polyploidisering er spesielt viktig i plantestruktur og kan bidra til artsdiversitet.

I informasjons- og datafeltet brukes duplisering til å beskrive kopiering av data, ofte for sikkerhetskopiering, arkivering eller speiling. Duplikater kan være nyttige for redundans og tilgjengelighet, men kan også føre til unødvendig lagringsbruk og utfordringer med datakvalitet og samsvar. Deduplicasjon er en teknikk som identifiserer og fjerner duplikatdata for å spare lagringsplass, ofte ved hjelp av fil- eller blokk-nivåanalyse og hashing.

Duplisering forekommer også i produksjon og administrasjon når prosesser, dokumenter eller produkter kopieres, kopieringsrutiner blir standardisert eller lagerstrukturer dupliseres. I juridiske og etiske sammenhenger kan duplicering av opphavsrettslig beskyttet materiale kreve spesielle tillatelser eller lisenser.