replikasjonsfeil

Replikasjonsfeil er feil som oppstår under kopieringen av DNA i celler, slik at den nyopprettede dobbeltheliksen ikke er en nøyaktig kopi av originalen. Feilene kan være baseutbytter (substitusjoner), små innsettelser eller slettinger (indels), eller i enkelte tilfeller større genomiske endringer som følge av problemer i replisjonen.

De fleste feil rettes opp av cellemaskinens kvalitetskontroller: DNA-polymerasen har proofreading-aktivitet (3'→5' exonuklease) som fjerner misinnlagte baser; etter replisjonen oppdager og retter mismatch repair-systemet (MMR) feil i den nyeste DNA-strengen.

Uten disse kontrollene kan feilene bli permanente mutasjoner. Gjentatte mutasjoner bidrar til genomeinstabilitet og kan være en drivkraft bak onkogenese og arvelige sykdommer. Mangel på MMR hos mennesker gir blant annet Lynch-syndrom; mange typer kreft viser høy mutasjonsrate kjent som en mutatorfenotype.

Faktorer som øker replikasjonsfeil inkluderer replikasjonsstress, ubalanse i deoksynukleotider, oksidativt skade og eksponering for mutagener. Feil kan også oppstå ved polymeraseslippage i repeterende DNA, noe som ofte gir små insertions eller deletions.

Replikasjonsfeil er en sentral kilde til spontan mutasjon og genetisk mangfold, samtidig som de bidrar til sykdom og utvikling når feilene ikke blir korrigert. Kunsten å opprettholde genomstabilitet hviler derfor på effektive feilrettingssystemer og en presis replikasjonsmaskin.