deoksynukleotider

Deoksynukleotider er byggesteiner i DNA. Hvert deoksynukleotid består av en deoksyribose-sukker, en nitrogenbase (adenin, cytosin, guanin eller tymin) og en fosfatgruppe. Deoksyribose-sukkeret mangler oksygenatomet på 2'-posisjonen, noe som gir DNA-et dets kjemiske stabilitet i forhold til RNA. Baseparingen følger regelen A–T og G–C gjennom hydrogenbindinger, og danner de komplementære stålene i den doble helix-strukturen.

I biokjemien skiller man ofte mellom dNMP, dNDP og dNTP. dNTP-er (deoksynukleotid-trifosfater) er substratene som DNA-polymerasen bruker til å syntetisere DNA, og energien til reaksjonen kommer fra hydrolysen av to fosfatgrupper som frigjøres som pyrofosfat. DNA bygges i 5'→3' retning ved å koble en ny dNTP til 3'-OH-enden av den voksende kjeden, og en fosforbinding frigjøres i prosessen.

Fysiologisk kommer deoksynukleotidene fra de novo-syntese og fra salvage-veier i celler; balansen mellom dNTP-nivåene er avgjørende for genomstabilitet og korrekte replikasjonsprosesser. Unnlatelser eller ubalanser kan øke mutasjonsraten og føre til skade på DNA.

Praktisk har deoksynukleotider avgjørende rolle i molekylærbiologi og bioteknologi, blant annet i PCR og DNA-sekvensering, hvor dNTPer og tilhørende substrater brukes som reagenser for å kopiere og analysere genetisk materiale.