Reinnleggelser

Reinnleggelser er hendelser der en pasient legges inn på nytt på sykehus etter utskrivning, vanligvis innen en fastsatt tidsfrist som 30 dager. Som kvalitetsindikator brukes de ofte for overgangene mellom sykehus og primærhelsetjeneste. Man skiller gjerne mellom planlagte og uplanlagte reinnleggelser, der uplanlagte regnes som indikator på utfordringer i behandling eller oppfølging.

Mål og definisjon: Den vanligste målingen er 30-dagers reinnleggelser, beregnet som andel pasienter tilbake innen 30 dager. Data hentes fra sykehusregistre, og resultater justeres i noen land for pasientrisiko og sykdomsbelastning.

Årsaker og risikofaktorer: Reinnleggelser skyldes ofte progresjon av sykdom, behandling-relaterte komplikasjoner, medisineringsfeil eller manglende oppfølging. Også sosiale forhold og begrenset tilgang til primærhelsetjenester bidrar. Risiko er høyere hos eldre og personer med flere kroniske sykdommer, særlig hjertesvikt, KOLS og diabetes.

Forebygging: Tiltak inkluderer grundig utskrivelsesplanlegging og medikamentgjennomgang, tidlig oppfølging etter utskrivning (for eksempel innen 7–14 dager), bedre kommunikasjon mellom sykehus og fastleger, samt hjemmestøtte og bruk av telemedisin. Pasient- og pårørendelæring er også viktig.

Utfordringer og betydning: Risikojustering er komplisert, og reinnleggelser kan gjenspeile sykdoms-alvorlighetsgrad eller sosiale forhold, ikke nødvendigvis kvaliteten på pleie. Variasjon i definisjoner og dataregistrering gjør internasjonale sammenligninger utfordrende. Likevel brukes reinnleggelser i mange helsevesen til å vurdere effekt og kostnader, og noen systemer innfører tiltak for å redusere unødvendige innleggelser.