pasientrisiko

Pasientrisiko er et helsevesensterm som beskriver sannsynligheten for at en pasient blir utsatt for skade eller uønskede hendelser som følge av helsehjelp. Risikoen kan oppstå i alle faser av sykdomsforløpet — før, under og etter behandling — og omfatter potensielle skader knyttet til medisinske inngrep, legemiddelbruk, diagnostiske tester og det kliniske miljøet rundt pasienten. Begrepet ligger til grunn for arbeidet med pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten.

Flere faktorer påvirker pasientrisiko. Pasientens egne forhold, som alder, comorbidity, funksjonsevne og legemiddelallergier, spiller en viktig rolle. Behandlingens art og kompleksitet, for eksempel kirurgi eller anestesi, samt polyfarmasi, øker risikonivået. Systemfaktorer som bemanning, kommunikasjonsrutiner og overlevering mellom avdelinger påvirker også risikoen. Sosiale forhold og helsekompetanse kan forsterke eller redusere pasientens sårbarhet og evne til å følge behandling.

Vurdering av pasientrisiko skjer ofte gjennom strukturerte verktøy og klinisk skjønn. Eksempler på verktøy er ASA-klassifikasjon, Charlson-komorbiditetsindeks og tidlige varslingssystemer som NEWS2. Kunnskap om risiko brukes til å tilpasse behandling og overvåke pasienter som har høy risiko for forverring eller skade.

Tiltak for å redusere pasientrisiko inkluderer grundig forhåndsvurdering, medikamentgjennomgang (medikamentreconciliation), bruk av sjekklister ved invasive prosesser, standardiserte behandlingsprosedyrer og tydelig overlevering. Pasienten og pårørende bør være involvert i beslutninger og planlegging, og en god sikkerhetskultur bør fremmes.

Bruken av pasientrisiko i kvalitetssikring og forskning bidrar til å identifisere risikoområder, måle effekten av tiltak og redusere skader. Begrepet brukes tverrfaglig i ulike helsefag og er sentralt i sikkerhetsprogrammer og policyutforming.

---