Programinstruksjoner

Programinstruksjoner er grunnleggende byggeblokker i et dataprogram. En programinstruksjon instruerer en datamaskin om å utføre en spesifikk operasjon, for eksempel å flytte data, utføre en beregning eller styre hvilke deler av koden som kjøres neste. Instruksjoner kan være lavnivå, slik som maskinspråk eller assemblerinstruksjoner, eller høynivå, som uttrykk i programmeringsspråk som Python eller Java som senere oversettes eller kjøres av en tolk.

I en moderne prosessor hentes instruksjoner fra minne, dekodes og utføres. Prosessorens sett av operasjoner kalles et instruksjonssett (ISA). Instruksjonene er vanligvis små og enkle; kombinasjoner gir mer komplekse oppgaver. Instruksjonstyper inkluderer dataflyt (for eksempel LOAD/STORE), aritmetikk og logikk (ADD, SUB, AND, OR), kontrollflyt (JMP, CALL, BRANCH) og I/O-operasjoner. Mange systemer støtter ulike måter å representere data og adresser på, avhengig av arkitektur og minnehierarki.

Instruksjoner er representert som maskinkode i minnet; de kan også være i mellomform iassembler eller bytecode i enkelte virtuelle maskiner. Høynivåprogrammering oversetter eller tolkes til maskin- eller mellomliggende instruksjoner. Dette innebærer at programinstruksjoner er abstrakte uttrykk for maskinoperasjonene som prosessoren kan utføre.

Historisk sett har utviklingen beveget seg fra mer komplekse instruksjonssett (CISC) til modeller som fokuserer på enkle, ensartede operasjoner (RISC). I dag er effektivitet i programinstruksjoner et viktig mål for ytelse, strømforbruk og portabilitet.