Oppregulere

Oppregulere er et biologisk begrep som beskriver økningen i uttrykk eller aktivitet av et gen, et protein eller en signalvei som svar på en stimulus. Begrepet brukes ofte sammen med nedregulering, som beskriver reduksjon av uttrykk eller aktivitet.

Oppregulering kan skje gjennom flere mekanismer. Transkripsjonell oppregulering skjer når transkripsjonsfaktorer aktiverer promoter eller enhancer-regioner og dermed øker mRNA-produksjon. Økt mRNA-stabilitet eller bedre effektivitet i translasjonen kan også bidra til høyere proteinnivå. I tillegg kan større proteinstabilitet eller redusert degradering forlenge proteinets levetid. Epigenetiske endringer som gjør promoterregionen mer tilgjengelig for transkripsjon, kan også føre til oppregulering. Oppregulering kan være rask og kortvarig eller mer langsiktig ved hjelp av vedvarende ændringer i reguleringsnettet.

Forekomster og betydning varierer mellom fysiologi og medisin. Oppregulering er vanlig i hormonelle responsmekanismer, immunforsvaret og vekstfaktorsignalering. Klinisk er oppregulering viktig for legemiddelrespons og sykdomsforløp: for eksempel oppregulering av leverens metaboliserende enzymer (som visse CYP-enzymer) ved eksponering for legemidler, eller oppregulering av reseptorer som endrer følsomhet for hormoner eller behandling. I kreft kan oppregulering av vekstfaktorer og overlevelsesveier bidra til tumorvekst og behandlingmotstand. Miljøfaktorer som røyking eller infeksjoner kan også indusere oppregulering av ulike gener.

Undersøkelser av oppregulering bruker molekylærbiologiske metoder som qPCR eller RNA-seq for mRNA-nivåer, og Western blot eller proteomikk for proteinnivåer. Lokalisering og funksjon kan kartlegges med immunhistokemi og reporterassays. Kunnskap om oppregulering er viktig for å forstå biologiske responser og legemiddellikviditet.