molekylærbiologiske

Molekylærbiologi er studiet av biologiske prosesser på molekylnivå, spesielt hvordan DNA, RNA og proteiner fungerer og reguleres i celler. Faget kombinerer biologi, kjemi og informasjonsvitenskap for å forklare molekylære mekanismer som ligger til grunn for arv, utvikling og sykdom.

Molekylærbiologiske metoder omfatter blant annet polymerasekjedereaksjon (PCR) for målrettet amplifikasjon av DNA, DNA‑sekvensering (Sanger og nygenerasjons‑sekvensering), samt kloning og gelelektroforese. For genuttrykk brukes kvantitativ PCR (qPCR) og RNA‑sekuering, mens proteiner analyseres med teknikker som Western blot og massespektrometri. Avanserte metoder som CRISPR‑Cas9 gjør det mulig å redigere gener, og strukturell biologi bruker krystallografi og cryo‑EM for å visualisere molekylstrukturer.

Anvendelser av molekylærbiologi spenner fra medisinsk diagnostikk og behandling til bioteknologi, landbruk og rettsmedisin. Forskning på molekylære mekanismer gir innsikt i genetiske sykdommer, utvikling av vaksiner og legemidler, samt forbedringer av avlinger og næringsstoffproduksjon.

Historisk har feltet utviklet seg fra studier av genetisk materiale på molekylnivå til omfattende kartlegging av genuttrykk og cellers molekylære nettverk. Viktige milepæler inkluderer oppdagelsen av DNA‑dobbelthelix (1953), utviklingen av PCR (1983) og innføringen av Sanger‑ og nygenerasjons‑sekvensering. CRISPR‑teknologier for genredigering har vært especially virkebærende siden 2012.

Etiske og samfunnsmessige spørsmål vurderes i molekylærbiologi, spesielt knyttet til genedata og personvern, genetisk diskriminering og bruk av redigering av gener.