Nyvevdannelse

Nyvevdannelse, eller angiogenese, er prosessen der nye blodkar dannes fra eksisterende kar. Den er viktig i normal utvikling, sårtilheling og reproduktiv fysiologi, men også i situasjoner der vev trenger ny blodtilførsel. Begrepet omfatter også vasculogenese, dannelsen av de første karene i tidlig utvikling, mens angiogenese ofte refererer til vekst av kar fra et allerede eksisterende vaskulært nettverk.

Den dominerende mekanismen er sprouting angiogenese, der endotelceller i eksisterende kar aktiveres av stimuli som hypoksi og vekstfaktorer og danner utløpere som leder ny karvekst. Sprouting innebærer også reetablering av pericyter og ekstracellulært matriks. En alternativ prosess er intussusceptiv angiogenese, hvor et eksisterende kapillær deles i to. Begge mekanismene påvirkes av vevsspesifikke signaler og miljøfaktorer, og reguleres av et balansert nettverk av proteiner som styrer vekst og rømte vedlikehold av karvevn.

Reguleringen av nyvevdannelse involverer både pro- og antiangiogene faktorer. Viktige pro-angiogene faktorer inkluderer VEGF, FGF og angiopoietiner, samt PDGF som bidrar til stabilisering av de nyopprettede karene. Antiangiogene faktorer som endostatin, angiostatin og trombospondiner hemmer prosessen. Hypoksi og HIF-signalering er ofte sentrale drivkrefter i å utløse angiogenese i vev som trenger bedre blodtilførsel.

Klinisk er nyvevdannelse et viktig mål i behandling av kreft, der antiangiogene legemidler reduserer tumorvaskularisering og vekst. I øyesykdommer og i vevsreparasjon undersøkes metoder for å modulere neovaskularisering for å fremme gjenoppretting eller forhindre skade. Forskning måler ofte angiogenese gjennom molekylære markører og bildediagnostikk for å vurdere behandlingseffekt.