Modelleringsspråk

Modelleringsspråk er språk som brukes for å uttrykke modeller av systemer, prosesser eller data. De definerer regler for hvordan elementer og relasjoner kan beskrives, og ofte også hva betydningen av disse beskrivelsene er (semantikk). Hensikten er å gjøre komplekse fenomener lettere å forstå, diskutere og analysere, og i mange tilfeller å støtte automatiske transformasjoner til andre artefakter som kode eller dokumentasjon.

Det finnes både generelle og domene-spesifikke modelleringsspråk. Generelle språk inkluderer UML (Unified Modeling Language), som dekker strukturelle og atferdsmessige diagrammer for programvare og systemer; BPMN (Business Process Model and Notation) for forretningsprosesser; SysML for systemingeniørkunst; og ArchiMate for virksomhetsarkitektur. Domene-spesifikke språk (DSL) er tilpasset spesifikke problemområder og kan være mer presise og effektive i sine domener, for eksempel for datamodellering eller nettverksdesign.

Modellering inngår ofte i modellbasert utvikling og modell-drevet ingeniørkunst (MDE), der modeller brukes som primære artefakter i design, simulering, analyse og generering av kode. Mange språk er standardiserte av internasjonale organer, som OMG (Object Management Group) for UML, BPMN, SysML og DMN, og The Open Group for ArchiMate.

En viktig egenskap ved modelleringsspråk er at de har både syntaks (hvordan man noterer elementer) og semantikk (betydningen). Verktøy støtter ofte visualisering, validering og modell-transformasjoner, men feil valg av notasjon eller overdreven modellering kan gjøre arbeidet tungt og lite vedlikeholdbart.