Domenespesifikke

Domenespesifikke beskriver noe som er skreddersydd for et bestemt domene eller fagområde. I teknologiske sammenhenger brukes begrepet ofte om verktøy eller løsninger som er designet for å løse problemer innen et avgrenset område, på en måte som ikke er ment å være generell eller allmenn.

I programvareutvikling brukes termen spesielt om domenespesifikke språk (DSL-er) og domenespesifikke modeller. DSL-er er språk som uttrykker konsepter og regler i et gjenkjennelig domene, og gir høyere abstraksjon enn generelle programmeringsspråk. Eksempler inkluderer SQL for databaser, HTML for dokumentstrukturering og CSS for presentasjon. Innen vitenskap og ingeniørfag finnes også domenespesifikke modeller og verktøy som er skreddersydd til bestemte arbeidsområder.

Fordeler ved domenespesifikke tilnærminger inkluderer økt uttrykksevne og lesbarhet, redusert risiko for feil gjennom domeneinnsikt og mulighet for automatisert verifisering og optimalisering i det aktuelle området. Dette kan også gjøre verktøystøtten mer presis, for eksempel ved autfullføring, syntaksanalyse og feilsøking som er tilpasset domeneordforrådet.

Utfordringer inkluderer begrenset gjenbruk på tvers av domener og ofte behov for spesialisert verktøy og kompetanse. Overgangen fra et generelt språk til et DSL kan medføre en læringskurve og potensiell fragmentering av verktøy og utviklerkompetanse, noe som må håndteres gjennom god implementeringsplan og støtte.

Utover språkbruk refererer domenespesifikke tilnærminger også til kunnskapsrepresentasjon og modeller tilpasset et domene, som ontologier eller domenespesifikke modellering­s språk. Hensikten er å gjøre arbeidet mer effektivt ved å innlemme domeneviten direkte i design og implementering.