Mineralforstyrrelse

Mineralforstyrrelse er en medisinsk tilstand der kroppens mineralbalanse avviker fra det normale. Mineraler og elektrolytter som natrium, kalium, klorid, kalsium, magnesium og fosfat, samt sporstoffer som jern, sink og jod, er nødvendige for væskebalanse, nerve- og muskelfunksjon, beinhelse og enzymatiske reaksjoner. Når nivåene blir for høye eller for lave, kan kroppens mange systemer påvirkes.

Vanlige typer inkluderer natriumbalanseforstyrrelser (hyponatremi, hypernatremi), kaliumforstyrrelser (hypo- og hyperkalemi), kalsium- og magnesiumforstyrrelser, samt jern- og jodrelaterte tilstander. Symptomer varierer og kan være generelle som tretthet og forvirring, eller spesifikke som muskelkramper, hjerterytmeforstyrrelser, nummenhet eller tegn på benskørhet.

Årsaker inkluderer redusert inntak, malabsorpsjon, nyre- eller binyresykdommer, skjoldbruskkjerteltilstander, legemidler som diuretika eller antacida, akutt sykdom, oppkast eller diaré, og genetiske transporterfeil.

Diagnose gjøres ved blodprøver og urinprøver, elektrolyttpanel, jernstudier, vurdering av vitaminer og sporstoffer, elektrokardiogram ved kalium- eller kalsiumforstyrrelser, og klinisk vurdering.

Behandling retter seg mot årsaken og korrigering av mineralnivåene, ofte med kostendringer, orale eller intravenøse tilskudd og væskebehandling. Alvorlige tilstander krever overvåkning i helsetjenesten.

Forebygging omfatter balansert kosthold, riktig væske- og elektrolyttinntak ved sykdom, og forsiktig medikasjonshåndtering, særlig for sårbare grupper.