kostendringer

Kostendringer innebærer endringer i prisnivået på varer og tjenester over tid. Begrepet brukes bredt for å beskrive prisutviklingen i en hel økonomi—inflasjon—og for prisendringer i spesifikke sektorer eller produkter. Kostnadene som ligger til grunn kan være produksjonskostnader, skatter og avgifter, eller endringer i etterspørselen blant forbrukere og bedrifter.

Årsaker til kostendringer inkluderer endringer i produksjonskostnader (råvarer, energi, arbeidskraft), endringer i priser på importvarer grunnet valutakurs, samt skatter og avgifter. Etterspørselsforhold, for eksempel inntektsvekst eller endringer i forbrukeratferd, påvirker også prisene. Tilbudssjokk, teknologisk utvikling, og reguleringer kan endre prisnivået over tid.

Måling: Konsumprisindeksen (KPI) følger prisene på et representativt utvalg varer og tjenester som husholdningene kjøper. Produsentprisindeksen (PPI) måler prisendringer i produksjonen før varer blir solgt til forbrukere. Ofte brukes også andre indekser og prisindikatorer i planlegging og analyse.

Effekter: Kostendringer påvirker kjøpekraft og realinntekt, særlig for husholdninger med fast inntekt. For bedrifter påvirker prisendringer inntekter, marginer og investeringsbeslutninger. Langvarig kostnadsøkning kan påvirke konkurranseevnen og lønnsdannelse.

Politiske tiltak: pengepolitikk (rentejusteringer) og finanspolitikk, skatte- og avgiftsendringer, subsidier og prisreguleringer kan dempe eller forsterke kostnadseffekter.

Tilrettelegging og tilpasning: husholdninger kan bruke budsjett og langsiktige kontrakter; bedrifter kan forhandle priser, inngå langsiktige leverandørkontrakter, og forbedre energieffektivitet samt digitalisering.