Tilbudssjokk

Tilbudssjokk er en uventet hendelse som fører til en plutselig endring i et lands totale tilbud av varer og tjenester. I makroøkonomisk teori beskrives ofte et tilbudssjokk som et skift i den korte siktens samlede tilbudskurve (SRAS). Et negativt tilbudssjokk reduserer produksjonen og/eller øker kostnadene ved produksjon, mens et positivt tilbudssjokk øker produksjonen og/eller senker kostnadene.

Årsaker til tilbudssjokk kan være variasjon i innsatsfaktorer som råvarer og energi, teknologiske fremskritt eller det motsatte, naturhendelser og dårlige værforhold, endringer i reguleringer eller skatter, og forstyrrelser i forsyningskjedene. Uventede endringer i pris eller tilgjengelighet av viktige innsatsfaktorer som olje, metall eller arbeidskraft kan utløse både midlertidige og varige sjokk.

Kort sagt påvirker tilbudssjokk både prisnivå og realproduksjon i kort sikt. Et negativt sjokk fører ofte til høyere prisnivå og lavere produksjon, mens et positivt sjokk kan redusere prisene og øke produksjonen. På lengre sikt kan potensielt produksjonsnivå tilpasse seg sjallet, avhengig av varigheten og naturen til sjokket. Politikk kan søke å dempe negative effekter gjennom penge- og finanspolitikk, eller gjennom strukturtiltak som økt produktivitet og kostnadsreduksjoner.

Eksempler inkludert i historien er oljekrisen på 1970-tallet som et negativt tilbudssjokk og teknologiske gjennombrudd som kan være positive. Tilbudssjokk er sentralt i studiet av hvordan økonomier reagerer på uventede kostnads- og produksjonsendringer.