Lesebesvær

Lesebesvær, ofte brukt i Norge, betegner vedvarende vansker med å lese til tross for adekvat opplæring. Personer med lesebesvær har ofte problemer med å avkode ord, lydforståelse (fonologisk bevissthet), lese flyt og forståelse. Tilstanden kan være til stede i varierende grad og kan forekomme sammen med andre lærevansker eller mer generelle språkvansker. Lesebesvær skilner seg fra midlertidige lesevansker som følge av utilstrekkelig undervisning eller språkferdigheter som utvikler seg senere.

Årsaker til lesebesvær er vanligvis multifaktorielle og inkluderer genetiske og nevrofysiologiske faktorer som påvirker språk, lydbearbeiding og hukommelse. Miljøfaktorer som tidlig språkstimulering og skolering spiller også inn. Lesebesvær kan forekomme alene eller sammen med tilstander som ADHD, spesifikke språkforstyrrelser eller dyspraksi.

Diagnose og vurdering skjer ofte gjennom tverrfaglig oppfølging. Det inkluderer kartlegging av avkodingsferdigheter, fonologisk bevissthet, lesehastighet, leseforståelse og arbeidsminne, samt utelukkelse av syns- eller hørselsproblemer. PP-tjenesten eller spesialpedagogisk kompetanse kan bidra med videre utredning og anbefalinger.

Behandling og tilrettelegging bygger på tydelig og systematisk undervisning. Evidensbaserte metoder vektlegger strukturert leseundervisning, eksplisitt innlæring av fonikker, multisensoriske tilnærminger og rikelig uttøving av avkoding og lotsamling av ordforråd. Tilrettelegging i skolen kan omfatte ekstra tid, alternative tekstformer, tilpassede læremidler og bruk av hjelpemidler som tekst-til-tale og lydbøker. Langsiktig oppfølging, ofte gjennom individuell opplæringsplan eller spesialundervisning, kan bidra til bedre leseferdigheter og skoleprestasjoner.