Laboratoriekapasitet

Laboratoriekapasitet betegner den maksimale arbeidsmengden et laboratorium kan håndtere i løpet av en bestemt periode. Den avhenger av tre hovedelementer: fysiske rammer, personellkapasitet og arbeidsprosesser/utstyr. Samlet avgjør disse hvor mange analyser eller eksperimenter som kan gjennomføres uten å gå på kompromiss med kvaliteten eller sikkerheten.

Fysiske rammer inkluderer lokalets størrelse og utforming, biosikkerhetsnivå, spesialrom som analyse- og prøverom, kjøle- og fryserom, samt logistikk for lagring og avfallshåndtering.

Personellkapasitet omfatter antall kvalifiserte ansatte, tillatte skiftordninger, opplæring og kompetanse, samt stabilitet i bemanningen og evne til å opprettholde riktig arbeidsflyt og kvalitet.

Prosess- og utstyrskapazitet avhenger av standardiserte prosedyrer, antall analyseapparater, maskinens driftssikkerhet, vedlikehold og kalibrering, samt bruk av laboratorieinformasjonsstyring (LIMS) for prøveregistrering og sporbarhet.

Faktorer som påvirker kapasiteten inkluderer variasjon i etterspørsel, prøvetypeblanding, tilgjengelighet av reagenser og materialer, driftsstans og eksterne leverandør- eller budsjettbegrensninger.

Nøkkelindikatorer er kapasitetutnyttelse, gjennomstrømning, ventetid, backlog og kvalitetssystemets effektivitet. Behov varierer mellom kliniske laboratorier, forskningslaboratorier og offentlige helselaboratorier. For å øke kapasiteten brukes automatisering, standardisering, bedre LIMS, fleksible bemanningsordninger og samarbeid eller outsourcing ved behov.