driftssikkerhet

Driftssikkerhet er begrepet som beskriver i hvilken grad et teknisk system kan opprettholde forventet ytelse og sikkerhet under normal drift og ved gradvis oppbygging av feil, uten å medføre uakseptable risikoer for mennesker, miljø eller omgivelsene. I praksis omfatter driftssikkerhet både pålitelighet og tilgjengelighet, og hvordan et system tåler eller avviser feil gjennom design, overvåking og vedlikehold. Målet er å sikre kontinuerlig og sikker drift i hele livssyklusen.

De viktigste elementene inkluderer: pålitelighet, tilgjengelighet, vedlikeholdbarhet og sikkerhet (RAMS). Dette innebærer redundante systemer, feilsøking og fail-safe-prinsipper, samt kontinuerlig overvåking og forebyggende vedlikehold for å redusere sannsynligheten for uventet nedetid eller skade.

Metoder og rammeverk: Risiko- og farevurdering, FMEA/FMECA, feiltreanalyse og prosess-sikkerhetsanalyser brukes for å identifisere og mitigere farer. Driftssikkerhet sørger for at tiltaksplaner er integrert i livssyklusen fra design til avvik og nedleggelse. Internasjonale standarder som IEC 61508/61511, ISO 13849-1 og relaterte rammeverk gir krav til sikkerhetskritiske deler av kontrollsystemer og organisasjonens sikkerhetskultur. Overvåkning av tilstand, regelmessig testing og opplæring er også sentrale komponenter.

Anvendelsesområder inkluderer industriell automatisering, energiproduksjon, transport og offshoreinstallasjoner, der høye krav til sikkerhet og kontinuerlig produksjon stiller sterke krav til driftssikkerhet.