budsjettbegrensninger

Budsjettbegrensninger refererer til grensene for hva som kan kjøpes, investeres eller disponeres gitt tilgjengelige ressurser som inntekt, priser og tid. De beskriver trade-offs mellom alternative bruk av midler og brukes som grunnlag for å analysere beslutninger i husholdninger, bedrifter og offentlige organisasjoner.

I mikroøkonomi er budsjettbegrensningen en formell representasjon av hva en husholdning har råd til. Den formelle uttrykkes som sum av pris per vare ganger mengde av vare, som gir en maks totalutgift som ikke overskrider innkomsten: sum(p_i x_i) ≤ m. Grafisk fremstilles den som en budsjettlinje hvor helningen er minus forholdet mellom prisene, og inntektsendringer flytter linjen parallelt mens prisendringer roterer eller justerer vinkelen.

I praksis brukes budsjettbegrensninger i både privat og offentlig sektor for å fordele knappe ressurser. I bedriftsøkonomi kommer budsjettprosesser som budsjettering og ressursallokering som tar hensyn til kostnader og avkastning. Zero-based budgeting og aktivitetsbasert budsjettering er metoder som utfordrer gamle forutsetninger og søker mer presis ressursfordeling.

Effekter av budsjettbegrensninger inkluderer bevegelse av valgmuligheter langs budsjettlinjen når pris eller inntekt endres, og de resulterende substitution og inntektsvirkninger for forbruk. Begrepet dekker også intertemporal budsjettbegrensninger hvor forbruk over tid er begrenset av nåværende og forventet inntekt, sparing og renter.

Relaterte begreper inkluderer mulighetskostnad, budsjettlinje og feilkilder som måling og usikkerhet, som kan påvirke nøyaktigheten av beslutningsmodellen.