mikroøkonomi

Mikroøkonomi er en gren av økonomifaget som studerer hvordan husholdninger og bedrifter tar beslutninger og hvordan disse beslutningene påvirker prisdannelse og ressursallokering i markeder. Den fokuserer på individnivået i økonomien og hvordan ulike markeder bestemmer hvilke varer og tjenester som produseres og kjøpes, til hvilke priser og i hvilke mengder. Sentral i mikroøkonomi er etterspørsel og tilbud og hvordan prisene finner likevekt gjennom markedskrefter.

Forbrukerteori analyserer hvordan menneskelige preferanser, budsjettbegrensninger og marginal nytte former valgene til husholdningene. Bedriftsteori undersøker produksjonsprosesser, kostnader og inntekter, og hvordan profitten påvirker beslutninger om produksjon, teknologi og investeringer. Begge sider bruker marginalanalyse og kostnads- og inntektsteori for å forklare avvik mellom faktiske og optimale utgifter og produksjonsnivåer.

Markedsstrukturer og konkurranse beskriver hvordan pris, kvalitet og tilgjengelighet formes under ulike forhold: perfekt konkurranse, monopol, monopolistisk konkurranse og oligopol. Prisene og kvantitetene reflekterer markedsmakt, kostnader og teknologisk utvikling, og de har direkte konsekvenser for samfunnsøkonomisk velferd.

Mikroøkonomi adresserer også markedsfeil, som eksternaliteter, offentlige goder og informasjonsasymmetri, som kan føre til suboptimale utfall. I slike tilfeller kan offentlig politikk som skatt, subsidier, regulering eller offentlig levering justere insentiver og forbedre allokeringen.

Metodisk bruker mikroøkonomi både teoretiske modeller og empiriske metoder for å teste hypoteser og vurdere politikkens effekt. Grenen står i tæt kontakt med makroøkonomi og anvendte fagområder som industriell organisasjon og arbeidsmarkedsanalyse.