kvantitetene

Kvantitetene, eller kvantiteter, er egenskaper eller størrelser i naturen som kan måles eller beregnes. En kvantitet beskriver en mengde eller et fenomen ved en numerisk verdi og en enhet. I norsk vitenskapelig språk brukes ofte begrepet fysisk størrelse som synonym, men kvantitet er en bredere term som også omfatter matematiske og statistiske størrelser.

Klassifisering av kvantitetene skjer ofte i basale og avledede kvantiteter. SI-base kvantiteter omfatter lengde, masse, tid, elektrisk strøm, temperatur, mengde av stoff og lysstyrke, med enhetene meter, kilogram, sekund, ampere, kelvin, mole og candela. Avledede kvantiteter bygges fra disse og inkluderer hastighet, akselerasjon, kraft, energi, trykk og elektrisk resistans. Kvantiteter kan være scalare (bare størrelse) eller vektor-/tensorkvantiteter som også har retning og andre dimensjoner. Dimensjonal analyse brukes til å kontrollere enhetlighet i beregninger.

Måling og anvendelse: Kvantiteter måles med instrumenter og angis sammen med enhet og ofte usikkerhet. Presisjon og nøyaktighet er sentrale begreper i metrologi og i feilvurderinger. I vitenskapelig arbeid er tydelige definisjoner av hvilke kvantiteter som brukes avgjørende for gjentakbarhet og sammenlignbarhet.

Historie og betydning: Begrepet kvantiteter og systemer for måleenheter ble utviklet for å standardisere målinger og gjøre beregninger konsistente på tvers av fagfelt og land. SI-enhetene spiller en sentral rolle i moderne vitenskap og industri.