Kretsløp

Kretsløp er et begrep som brukes om sirkulasjon av stoffer eller energi innen et system over tid. Det beskriver hvordan noe flyttes mellom ulike lagre eller tilstander og hvordan det gjennomgår prosesser og omdanninger før det returnerer til startpunktet. Begrepet har bred anvendelse i naturvitenskap, og betydningen varierer mellom fagfelt som biologi, økologi og geovitenskap.

Innen biologi refererer kretsløp ofte til blodomløpet hos virveldeler. Hjertet pumper blod gjennom to sammenkoblede kretsløp: lungesirkulasjonen og kroppssirkulasjonen. Høyre ventrikkel sender blod til lungene via lungearterien; oksygenert blod returnerer via lungevenene til venstre atrium og går videre til venstre ventrikkel. Derfra pumpes blod ut i kroppen gjennom aorta. Arterier fører blodet fra hjertet til organene, mens vener fører blodet tilbake. Kapillærnettet muliggjør utveksling av oksygen, karbondioksid og næringsstoffer. Kretsløpet reguleres av det autonome nervesystemet og hormonelle signaler og tilpasses ved fysisk arbeid og temperatur.

Innen økologi og geovitenskap omtales også naturens biogeokjemiske kretsløp, som vannets kretsløp, karbonkretsløpet, nitrogenkretsløpet og fosforkretsløpet. Vannkretsløpet involverer fordampning, kondensasjon, nedbør, infiltrasjon og avrenning mellom hav, luft og jord. Karbonkretsløpet omfatter fotosyntese, respirasjon, nedbrytning og sedimentering, og påvirkes av menneskelig aktivitet som forbrenning av fossile brensler. Kretsløpene opprettholder næringsbalanse og livsviktige prosesser, men kan påvirkes av forurensning, klimaendringer og habitatendringer.

Kretsløp brukes også i tekniske og samfunnsmessige sammenhenger om sirkulasjon av energi og materialer i systemer som bygg, industri og infrastruktur.