karbonkretsløpet

Karbonkretsløpet er de naturlige prosessene som flytter og lagrer karbon mellom atmosfæren, biosfæren, hydrosfæren og geosfæren. For å forstå klimaet på jorden følger man hvordan karbon beveger seg mellom disse reservoarene gjennom ulike flukser og kjemiske koblinger.

Karbon lagres i flere reservoarer: atmosfæren (CO2 og metan), biosfæren (planter, dyr og jordorganismer samt humus), havene og iskapper, samt bergarter og sedimenter i lithosfæren. På lang sikt kan karbon også inngå i fossile formasjoner og ligge lagret i bergarter.

De viktigste prosessene som flytter karbon mellom reservoarene inkluderer fotosyntese (planter og alger fjerner CO2 fra atmosfæren og bygger organisk karbon), respirasjon og nedbrytning (frigjør CO2 igjen), og havets karbonsystem (oppløst CO2, karbonatbuffer og den biologiske pumpen som flytter karbon til dypet). Forvitring av bergarter binder atmosfærisk CO2 og transporterer det til havet som bicarbonat og partikulært karbonat, mens sedimentasjon av karbonater og senere subduksjon fører karbon tilbake til mantelen og til slutt til vulkansk utslipp som returnerer noe av det til atmosfæren.

Menneskelige aktiviteter påvirker karbonkretsløpet i stor skala gjennom forbrenning av fossile brensler, avskoging og endringer i landbruk og arealbruk. Dette øker utslipp av CO2, svekker naturens evne til å opptake karbon og bidrar til global oppvarming og havforsuring.

Forståelsen av karbonkretsløpet er viktig for klimaeffekter, karbonbudsjetter og politikk for klima og naturforvaltning.