Korrosjonstoleranse

Korrosjonstoleranse er et begrep som beskriver hvor mye korrosjon et materiale, en komponent eller et system kan tåle uten at funksjon, sikkerhet eller levetid blir vesentlig påvirket. Den inkluderer tillatt materialtap, endringer i egenskaper og nedbrytning under en gitt miljøeksponering og tidsperiode, samt evnen til å opprettholde krav til ytelse gjennom planlagt inspeksjon og vedlikehold.

Faktorer som påvirker korrosjonstoleransen inkluderer miljøforhold som saltvann eller forurenset luft, materialvalg og konstruksjonsegenskaper, overflatebehandling og beskyttelsestiltak, samt designprinsipper som minimerer områder der vann eller forurensning kan samle seg og forårsake lokal korrosjon.

Den fastsettes vanligvis som forventet korrosjonshastighet og akkumulerte skader over planlagt levetid, ofte i samsvar med relevante standarder og prosjektkrav. Design som tar hensyn til korrosjonstoleranse spesifiserer nødvendig materiale, belegningstykkelse og eventuelle korrosjonsbeskyttelsestiltak som trengs for å oppnå ønsket ytelse.

Testing og vurdering av korrosjonstoleranse omfatter laboratorieprøver som saltspreie (salt spray), elektrochemisk impedansspektri og polarisation, samt feltmålinger og livsløpssimuleringer for å estimere og verifisere krav.

Tilnærminger for å oppnå tilstrekkelig korrosjonstoleranse inkluderer valg av korrosjonsbestandige materialer, påføring av beskyttende belegg eller glatt overflate, katodisk beskyttelse, og design som minimerer crevices og vannansamlinger samt legger til rette for regelmessig inspeksjon og vedlikehold.

Bruksområder der korrosjonstoleranse er spesielt viktig inkluderer offshore og maritim industri, kjemisk prosessindustri, vann- og avløpsinstallasjoner og byggkonstruksjoner.