overflatebehandling

Overflatebehandling er tiltak som endrer egenskaper ved en materiales overflate for å forbedre ytelse, livslengde eller utseende. Behandlingene gjelder vanligvis metaller, plast, tre og keramiske materialer og brukes i bransjer som bil, bygg, maritim og elektronikk.

Formålet med overflatebehandling er ofte å øke korrosjons- og slitasjeresistens, redusere friksjon, forbedre vedheft for påførte belegg, eller gi ønsket estetikk og biokompatibilitet. Valget av metode avhenger av grunnmaterialet, driftsmiljøet og krav til finish. På metaller brukes vanlige teknikker som galvanisering, anodisering, krom- eller nikkelbelegg og påføring av maling eller pulverlakk. Tre og plast behandles blant annet med impregnering, beising, maling og lakkering, samt spesialbelegg og overflateforbedrende prosesser som lasering eller varmebehandling i visse tilfeller.

Metoder kan deles i mekaniske, kjemiske og elektro-kjemiske prosesser. Mekaniske metoder inkluderer sliping, polering og sandblåsing for å oppnå jevnhet og bedre vedheft. Kjemiske og elektro-kjemiske metoder inkluderer avfetting, syre- eller basebehandling, passivering og fosforisering; elektrolytiske prosesser som galvanisering, nikkel- og krombelegg, samt anodisering. Pulverlakkering er en spesiell påføringsprosess som gir et fargerikt, slitesterkt belegg.

Informasjon og kvalitetssikring følger ofte prosessforløp med forberedelse av underlaget, påføring av belegget, herding og kontroll av ytelse og holdbarhet. Miljø og sikkerhet er viktige hensyn, og overflatebehandling styres av relevante standarder og regelverk, som NS-EN/ISO-dokumenter for prøving og dokumentasjon.