elektrolytiske

Elektrolytiske refererer til ting som har med elektrolyse eller elektrolytter å gjøre. I vitenskapelige sammenhenger brukes termen ofte om prosesser der elektrisk strøm driver kjemiske reaksjoner som ikke skjer av seg selv, eller om enheter som bruker slike reaksjoner, som elektrolytiske kondensatorer.

Elektrolyse er en elektrokjemisk prosess hvor en elektrolytt – en løsning eller en smeltet salt som inneholder fritt bevegelige ioner – blir redusert eller oksidert ved hjelp av en ekstern strømforsyning. En elektrolysebane består av to elektroder, en anode og en katode. I en elektrolyse er anoden den positive elektroden og katoden den negative; oksidasjon foregår ved anoden og reduksjon ved katoden. Mengden av stoff som reagerer følger Faradays lover: mengden stoff avhenger av den totale ladningen som passerer gjennom systemet og antallet elektroners antall i reaksjonen.

Praktiske anvendelser av elektrolytiske prosesser inkluderer elektrolytisk rensing og plating, der metaller som kobber eller nikkel avsettes på en overflate, samt produksjon av kjemikalier som klor og natriumhydroksid ved elektrolyse av saltvann. Elektrolyse brukes også i vannspalting for å produsere hydrogen og oksygen, og i ulike industriell prosesser hvor kjemiske spesifikasjoner må styres nøyaktig.

Elektrolytiske kondensatorer er en tydelig annen anvendelse av begrepet. Slike kondensatorer bruker en elektrolytt sammen med et oksidlag på elektroden for å oppnå høy kapasitans i liten plass. Fordeler inkluderer høy kapasitet per volumen, mens ulemper kan være begrenset levetid og sårbarhet for lekkasje eller temperaturforhold.

Elektrisk størrelse og materialvalg i elektrolytiske systemer påvirker effektivitet, strømstyring og sikkerhet, og valget av elektrolytt og elektroder må tilpasses den aktuelle kjemiske reaksjonen og bruksområde.