Kontrollpraksis

Kontrollpraksis er settet av rutiner, metoder og kulturer som brukes for å kontrollere aktiviteter i en organisasjon eller offentlig forvaltning. Den gjelder både i privat sektor og i offentlig sektor og omfatter styring, risikostyring og internkontroll.

Hovedformålet er å sikre etterlevelse av lover og regler, pålitelighet i regnskap og rapportering, og effektiv ressursutnyttelse. Kontrollpraksis omfatter blant annet risikoanalyse, etablering av kontrolltiltak (for eksempel delegering, autorisasjon og verifikasjon), overvåking og evaluering, samt korrigerende tiltak ved avvik.

Organisasjoner utvikler kontrollpraksis gjennom tilsyn og intern og ekstern revisjon, kvalitets- og sikkerhetskontroller, og kontinuerlig forbedring. I offentlig sektor brukes kontrollpraksis i budsjettering, anskaffelser og tjenesteyting til borgere, med tilsynsmyndigheter og kommunale kontrollutvalg som viktige aktører.

Metoder og verktøy inkluderer internkontrollsystemer, risikovurdering, intern og ekstern revisjon, etterkontroll, kvalitets- og sikkerhetskontroller, dataanalyse og prøvetaking.

Utfordringer inkluderer begrensede ressurser og administrative byrder, risiko for overvåkning uten riktig kontekst, behov for uavhengighet og objektivitet, personvern og databeskyttelse samt balanse mellom kontroll og effektivitet.

Forhold til standarder: Mange organisasjoner knytter kontrollpraksis til anerkjente rammeverk som COSO, ISO 9001 og andre kvalitets- og styringssystemer for å sikre konsekvent praksis og kontinuerlig forbedring.