Klorerte

Klorerte forbindelser er kjemiske stoffer som inneholder ett eller flere kloratomer i molekylet. Begrepet brukes om både organiske og uorganiske forbindelser der klor er integrert i strukturen. Det er viktig å skille mellom klorerte forbindelser og klorider; klorider er enkle salter som inneholder kloridionet, for eksempel natriumklorid, mens klorerte forbindelser ofte refererer til mer komplekse molekyler som inneholder klor.

Eksempler på klorerte forbindelser inkluderer organiske klorerte forbindelser som trikloretylen (TCE) og tetrachloretylen (PCE), klorerte arener og polyklorerte biphenyler (PCB-er), samt klorerte insektmidler som DDT. Det finnes også uorganiske klorerte forbindelser, men i vanlig språklig bruk skilles ofte mellom klorerte organiske forbindelser og enklere kloridforbindelser.

Bruksområder og betydning: klorerte forbindelser brukes i industrien som løsningsmidler, mellomprodukter i plast- og kjemisk industri, samt i produksjon av ulike materialer og produkter. I vannbehandling brukes klorbaserte desinfeksjonsmidler, men slike prosesser kan også danne klorerte organiske forbindelser som biprodukter under visse forhold, særlig ved oppvarming eller ufullstendig avklaring.

Miljø og helse: klorerte forbindelser er ofte stabile og kan bioakkumuleres i næringskjeden. Enkelte stoffer er klassifisert som giftige eller kreftfremkallende, og mange anses som miljøfarlige. På grunn av dette reguleres produksjon, bruk og utslipp av klorerte forbindelser av nasjonale lover og internasjonale avtaler, og overvåking og sanering er viktige deler av håndtering og avvikling.