polyklorerte

Polyklorerte er en betegnelse i kjemi og miljøforskning for forbindelser som inneholder flere kloratomer substituert på en organisk kjerne. Begrepet brukes særlig om chlorinerte hydrokarboner med flere kloratomer, for eksempel polyklorerte biphenyler (PCB-er) og polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzo-furans (PCDD/F-er). Disse stoffene regnes som persistente organiske miljøgifter, på grunn av deres stabile kjemiske struktur, lipofile natur og motstand mot nedbrytning.

PCB-ene ble tidligere brukt som dielektriske væsker og varmeoverføringsmidler i elektriske apparater, blant annet i transformatorer og kondensatorer, samt i enkelte malings- og konstruksjonsprodukter. PCDD/F-er og andre polyklorerte forbindelser kan dannes både som industrielle biprodukter og ved forbrenning av klorholdige materialer eller ved ufullstendig forbrenning av organiske stoffer.

Eksponering for polyklorerte forbindelser kan være helseskadelig og har vært knyttet til økt risiko for kreft, hormonforstyrrelser og nevro-utviklingsmessige effekter hos barn. De blir også sett på som viktige miljøgifter fordi de binder seg til fettvev og akkumuleres i næringskjeden.

For å redusere risikoen har internasjonale og nasjonale regler begrenset eller forbudt mange polyklorerte forbindelser. Miljøovervåking, effektiv avfallshåndtering og destruktiv behandling av kontaminert materiale er sentrale tiltak.