Infusjonsvæsker

Infusjonsvæsker er sterile løsninger som administreres intravenøst for å erstatte væske, korrigere elektrolyttforstyrrelser eller levere medisiner. De brukes i akutt og planlagt behandling for pasienter som ikke kan ta væske eller medikamenter per os, og de kan tilpasses pasientens væske-, elektrolytt- og metaboliske behov.

Hovedkategorier er krystalloider og kolloider. Krystalloide løsninger inneholder små molekyler og deles ofte i isotoniske (for eksempel natriumklorid 0,9 % og Ringer-laktat), hypotone eller hypertone løsninger. Kolloider inneholder større molekyler som albumin eller syntetiske stoffer og gir volumutvidelse ved å holde væske i det intravaskulære rom. Krystalloider er vanligste valg ved væsketilfelle; kolloider kan være aktuelle ved spesifikke indikasjoner og i situasjoner hvor rask volumbesparelse ønskes, men bruken av visse kolloider har vist bivirkninger og diskuteres i enkelte behandlingsretningslinjer.

Administrasjon skjer ofte via intravenøs infusjon gjennom perifer eller sentral venekateter, med infusjonspumpe og i samsvar med legemiddel-kompatibilitet. Valg av løsning, konsentrasjon og infusjonshastighet avhenger av pasientens totale væske- og elektrolyttbalanse, nyrefunksjon og behandlingsmål. Noen løsninger gir energi (for eksempel glukosebaserte væsker), mens andre ikke gjør det.

Overvåking er viktig: kontinuerlig vurdering av væskeinntak/utgang, elektrolyttnivåer og organfunksjon. Risikoer inkluderer elektrolyttforstyrrelser, væskeoverbelastning, infeksjon og vevsskade ved feil infiltrasjon. Infusjonsvæsker behandles under sterile produksjons- og oppbevaringskrav, med riktig merking og holdbarhet.