infusjon

Infusjon er prosessen med å tilføre væsker, medisiner eller ernæring til kroppen over tid, vanligvis gjennom en vene ved hjelp av et venekateter. En infusjon leveres med kontrollert hastighet og skiller seg fra en rask injeksjon eller bolus ved at den gir kontinuerlig tilførsel over timer eller dager.

Vanlige bruksområder inkluderer hydrering og elektrolyttbalanse, administrasjon av medisiner over tid, parenteral ernæring til personer som ikke kan få næring via mage-tarmkanalen, samt behandling av enkelte sykdommer og kreft med kjemoterapi. Ved behov kan også blodkomponenter og væskeoppløsninger overføres ved infusjon.

Ruter for infusjon inkluderer intravenøs infusjon, som er den vanligste metoden, ofte via venekateter og med justerbar infusjonshastighet. Subkutan infusjon brukes i enkelte tilfeller for hydrering og medikamentadministrasjon. Intraosseøs infusjon forekommer i akutte situasjoner når vener ikke er tilgjengelige. Infusjonsløsninger omfatter krystalloider (som natriumklorid eller Ringer-laktat), glukoseoppløsninger, og i spesielle tilfeller kolloider og parenteral ernæring.

Sikkerhet og praksis: infusjonssystemer styres ofte av infusjonspumpe eller tyngdekraft. Behandling krever aseptisk teknikk, riktig stikksted og nøye overvåkning av pasientens væskeinntak, vitale tegn og potensielle komplikasjoner som infiltrasjon, venebetennelse (flebitt), infeksjon, luftemboli, væskeoverbelastning og elektrolyttforstyrrelser. Dokumentasjon og regelmessig vurdering er sentralt i behandlingen.