Infeksjonsstedet

Infeksjonsstedet er det anatomiske området der en infeksjon oppstår og ofte forblir lokalisert. Det kan være en enkelt struktur eller vev, og representerer fokuset der mikroorganismer trekker til og utløser lokal betennelse. Ved noen infeksjoner kan flere områder være påvirket, og infeksjonen kan spre seg til omkringliggende vev eller til blodbanen.

Vanlige infeksjonssteder inkluderer hud og underliggendevev (som cellulitt og abscess), luftveiene (for eksempel lungebetennelse), urinveiene (som pyelonefritt), fordøyelseskanalen, bein og ledd (osteomyelitt, septisk artritt), og sentralnervesystemet (for eksempel meningitt). Et infeksjonsfokus kan også være mindre tydelig, spesielt hos personer med svekket immunforsvar eller hos eldre pasienter.

Symptomer og tegn avhenger av stedet og kan omfatte rødhet, varme, hevelse, smerte og puss ved lokaliasjon, samt feber og generell sykdomsfølelse ved mer omfattende infeksjon. Diagnose bygges på klinisk vurdering kombinert med prøver fra infeksjonsstedet, mikroskopi og kulturer, samt bildediagnostikk som røntgen, CT eller MRI ved behov. Blodkulturer kan være relevante ved mistanke om bakteriemi.

Behandling fokuserer på å kontrollere og eliminere infeksjonen ved å fjerne eller drenere fokuset når mulig (for eksempel gjennom tømming av abscess), og ved å gi passende antibiotikabehandling. Forebygging innebærer god hygienisk praksis, rask identifikasjon av symptomer, og vaksinasjon der aktuelt. Effektiv behandling av infeksjonsstedet er sentralt i å forhindre videre spredning og komplikasjoner.