Infeksjonsrisiko

Infeksjonsrisiko er sannsynligheten for at en person får en infeksjon i en bestemt situasjon. Risikoen avhenger av hvor stor eksponeringen er for patogene organismer, hvilke smitteveier som er til stede, og vertens evne til å bekjempe infeksjonen. Risikoen kan variere mellom individer og situasjoner og er ofte kontekstavhengig.

Faktorer som påvirker infeksjonsrisiko inkluderer størrelsen og varigheten av eksponering, patogens virulens og dose, samt smitteveier som dråpe-, kontaktoverføring eller luftsmitte. Vertens immunstatus spiller en viktig rolle, og alder, ernæring, kroniske sykdommer, funksjonsevne og vaksinasjonsstatus kan øke eller redusere risikoen. Medisinsk behandling, som kirurgi, innlegging av fremmedlegemer eller immunosuppressiv terapi, kan også øke risikoen. Antimikrobiell resistens påvirker risikoens konsekvens ved faktiske infeksjoner og behandlingsutfall.

Risikoen vurderes i helse- og folkehelsearbeid ved å se på eksponering, forekomst av patogener og sårbarhet i befolkningen. I praksis gjelder dette for pasienter i sykehus eller pleieinstitusjoner, nyfødte, eldre og personer med svekket immunforsvar. Overvåking, risikovurdering og målrettede tiltak brukes for å identifisere og beskytte høyrisikogrupper.

Forebygging av infeksjonsrisiko innebærer grunnleggende infeksjonsforebyggende praksis som god håndhygiene, bruk av barrierer og steril teknikk ved prosedyrer, isolasjon ved smitte, vaksinasjon og riktig antibiotikabruk. Effektiv forebygging krever også riktig avfallshåndtering og miljøtiltak samt kontinuerlig opplæring og overvåking. Beslutninger om ressursbruk og tiltak bør baseres på risikovurdering og oppdatert smittevernkunnskap.