IgEnivåer

IgEnivåer refererer til konsentrasjonen av immunoglobuliner i blodet og er en sentral del av den humorale immuniteten. De fem hovedklassene er IgA, IgG, IgM, IgD og IgE, hver med ulike roller i slimhinnevern, infeksjonsforsvar og allergisk respons.

Verdier måles vanligvis med nephelometri eller turbidimetri og rapporteres som g/L. Referanseområder varierer med alder, kjønn og laboratoriemetode. Som en grov veiledning hos voksne er vanlige verdier omtrent IgG 7–16 g/L, IgA 0,7–4 g/L og IgM 0,4–2,3 g/L. IgE varierer mye mellom individer og kan være under 100–150 kU/L hos personer uten allergi; ved atopiske tilstander eller parasittinfeksjon kan nivået være betydelig høyere.

Tolkningen av IgEnivåer avhenger av klinikken. Lave IgG eller andre immunglobuliner kan tyde på immunsvikt, mens isolert lav IgA ofte er asymptomatisk. Høye IgE-nivåer kan indikere allergi eller parasittinfeksjon. I enkelte tilfeller må testing av IgG-subklasser (IgG1–IgG4) gjøres for å avklare spesifikke mangler.

Praktisk betydning: IgEnivåer brukes for å vurdere immunforsvaret, veilede vaksinasjoner og overvåke behandling. Ved betydelig defekt kan behandling innebære immunoglobululin-erstatning og profylakse. Det er viktig å merke seg at nivåene kan påvirkes av akutt infeksjon, alder og laboratoriemetode, og at oppfølging ofte krever gjentatte målinger og klinisk vurdering.