IVadministrasjon

IV-administrasjon, eller intravenøs administrasjon, er levering av væsker, legemidler eller ernæring direkte inn i en vene ved hjelp av en venekateter eller infusjonssett. Fordelene inkluderer rask effekt og mulighet for presis dosering, og metoden brukes i akuttmedisin, kirurgi, anestesi og intensivpleie. Ulemper inkluderer risiko for infeksjon, flebitt, ekstravasasjon og væskeoverload.

Tilgang til blodet skjer vanligvis via perifere venekateter (PVC) eller sentrale venøse katetre (CVK), samt implantérbare portsystemer som Port-a-Cath. PVC-er brukes ofte for kortvarig behandling og har lavere invasivitet. CVK gir tilgang til store vener og muliggjør høyhastighetsinfusjon eller parenteral ernæring. Portsystemer ligger under huden og gir enkel tilgang for gjentatte administrasjoner uten å måtte stikkes i venen ved hver behandling.

Administrasjonsmåter inkluderer infusjon gjennom infusjonssett med pumpe eller manuell kontroll, samt IV-bolus (IV push) hvor legemidlet gis raskt over noen minutter. Legemidler og væsker må tilberedes under sterile forhold og i riktig fortynning og konsentrasjon. Aseptisk teknikk, korrekt pasientidentifikasjon og nøye medisinbekreftelse er avgjørende for å unngå kontaminasjon og feilmedisinering.

Risiko og komplikasjoner omfatter infeksjon ved innstikksted, flebitt, infusjonsrelatert vevsskade ved ekstravasasjon av vesikante legemidler, luftemboli og væskeoverbelasting. For å redusere disse risikoene følger helsepersonell klassiske protokoller for håndhygiene, aseptikk, riktig tilgang og kontinuerlig overvåking av pasient og infusjon. Ytterligere hensyn gjelder pediatri, eldre og pasienter med nyre- eller leverfunksjonssvikt som kan kreve dosejustering og spesiell overvåking.