feilmedisinering

Feilmedisinering er feilbruk av legemidler som innebærer at pasienten får et legemiddel på feil måte i forhold til ordinerte eller forventede behandlingsparametere. Dette kan omfatte feil i forskrivning, feil utlevering i apotek, feil administrasjon i sykehus eller hjemme, samt utilstrekkelig overvåking av effekt og bivirkninger.

Typer av feilmedisinering inkluderer blant annet feil legemiddel, feil dose eller doseringshyppighet, feil pasient eller identifisering, feil administrasjonsrute eller feil tidspunkt, samt utelatte eller duplisering av doser. Andre former kan være misforståelser knyttet til liknende legemiddelnavn eller formuleringer, og dermed feil valg eller kombinering av behandling.

Årsaker til feilmedisinering er ofte system- eller prosessfeil, kommunikasjonssvikt mellom behandlere, illegible resepter eller manglende legemiddelhistorie og gjennomgang. Belastning i arbeidssituasjonen, fragmenterte arbeidsflyter og liknende navn på legemidler bidrar også. Pasientfaktorer som polyfarmasi, alder og kognitiv svikt kan gjøre feil mer sannsynlige.

Konsekvenser av feilmedisinering kan være skader, lengre sykehusopphold, behov for behandling av bivirkninger, eller i verste fall dødelige hendelser. Det kan også føre til juridiske konsekvenser og redusert tillit til helsetjenesten.

Forebygging og håndtering fokuserer på systematisk legemiddelgjennomgang ved innsett, endringer og utskrivelse, bruk av elektroniske resepter og strekkodelesere, standardiserte prosesser og klinisk farmasøytisk kontroll. Utdanning av ansatte, tydelig kommunikasjon og rapportering av hendelser til pasientsikkerhetssystemer er sentralt. Pasient og pårørende bør involveres i å bekrefte riktig legemiddel og dose.