Hjerneperfusjon

Hjerneperfusjon er blodtilførselen til hjernevevet, som leverer oksygen og næringsstoffer og fjerner avfallsprodukter. Den er avgjørende for hjernecellers energiomsetning og funksjon, og opprettholdes gjennom komplekse reguleringsmekanismer som sikrer tilstrekkelig blodstrøm selv ved svingende blodtrykk.

Cerebral perfusjonspress (CPP) beskrives som forskjellen mellom middelarterietrykk (MAP) og intrakranielt trykk (ICP): CPP = MAP − ICP. Hos friske voksne erCPP ofte omtrent 60–80 mmHg, og cerebral autoregulering opprettholder en relativt konstant cerebral blodstrøm (CBF) over et bredt MAP-område (omtrent 50–150 mmHg). Ved lavere CPP eller høy ICP faller CBF, noe som kan føre til ischemi og potensielt hjerneskade.

Iskemi rammer typisk områder med redusert perfusjon, og hjernen kan inneholde en iskemisk kjerne og en omkringliggende penumbra som fortsatt kan reddes hvis perfusjonen bedres raskt. Langvarig nedsatt perfusjon fører til celledød og svikt i nevroner og gliaceller.

Perfusjon kan måles eller kartlegges ved bilde- eller funksjonelle teknikker som CT-perfusjon, MR-perfusjon, eller positronemisjonstomografi, samt ved transkranial Doppler og ICP-monitorering i kritiske situasjoner. Faktorer som påvirker hjerneperfusjon inkluderer systemisk blodtrykk, PaCO2, anemi, oksygeninnhold, intrakranielt trykk og venøs utflow.

Forstyrrelser i hjerneperfusjon opptrer ved slag, alvorlig traumatisk hjerneskade, subarachnoidal blødning og andre tilstander som påvirker kardiovaskulær eller intrakraniell homeostase. Behandling fokuserer på å sikre adekvat CPP gjennom riktig væske- og blodtrykksstyring, ventilasjon og tiltak som reduserer ICP eller behandler vasospasme.