hjernevevet

Hjernevevet er det myke, innerverende vevet som utgjør hjernen og hører til sentralnervesystemet. Det består av nerveceller (nevroner), støtteceller (glia) og et tett vaskularisert nettverk. Beskyttelse skjer gjennom kraniet og hjernehinnene.

I hjernevevet finner man grå substans og hvit substans. Grå substans inneholder nervecellenes cellekropper, dendritter og synapser, og finnes særlig i cortex og i dype kjerneområder. Hvit substans består hovedsakelig av myeliniserte aksoner som leder signaler mellom områder og muliggjør rask kommunikasjon. Cortex er lagdelt og ansvarlig for sanser, bevegelse og høyere kognitive funksjoner.

De viktigste cellene er nevroner og gliaceller. Astrocytter, oligodendrocytter og mikroglia har ulike støttende og immunfunksjoner: astrocytter regulerer stoffskiftet og blod-hjerne-barrieren, oligodendrocytter danner myelin i CNS, og mikroglia deltar i immunrespons og fjerning av avfallsstoffer.

Hjernevevet har meget høy metabolsk aktivitet og avhenger av kontinuerlig blodforsyning med oksygen og glukose. Under fosterutviklingen kommer det fra neuralrøret; hos voksne har CNS begrenset kapasitet for regenerasjon, og skader kan derfor føre til varig funksjonstap.

For forskning og klinikk er histologiske teknikker ofte brukt for å studere hjernevevet; for eksempel Nissl-stofffarging av nevronkropper og spesialfarginger av myelin.