Grøfter

Grøfter er menneskeskapte kanaler som graves i jord for å lede bort eller flytte vann. De brukes i jordbruk, veibygging og arealforvaltning for å kontrollere vannstanden i grunnen og i landskapet. Grøfter kan være permanente eller sesongbaserte og varierer i størrelse og utforming etter formål og terreng.

Utforming og konstruksjon varierer etter bruk. Små feltgrøfter kan være noen centimeter brede og noen desimeter dype, mens drensgrøfter i jordbruket ofte er bredere og dypere. De graves i bakken og kan være åpne eller delvis dekket av jord. Mange grøfter inngår i et drenssystem og renner videre til bekker, elver eller andre større vannløp. Bankene kan være skrå eller rett, og i skog eller bratt terreng kan de også få løs sedimentasjon og erosjon.

Grøfters primære funksjon er drenering: å fjerne overflatevann og grunvann slik at jord og avlinger ikke blir vannmettet. De brukes også til å lede overvann bort fra veier og bygninger og til å regulere vannføringen i landskapet. I jordbruk bidrar de til bedre jordstrømforhold og jordbearbeiding, ofte som del av et større dreneringssystem.

Miljømessig kan grøfter endre vannbalanse i området og påvirke naturtyper og grunnvann. De kan frakte næringsstoffer og forurensninger fra jordbruk til vassdrag. Områder langs grøfter kan få vegetasjonsbånd for erosjon og muligheter for biologisk habitat, men ofte reduserer grøftene det naturlige vannets kontakt med våtmarker og elver. For å dempe negative effekter blir grøfter ofte vegetert langs kantene og innarbeidet i økologiske buffersoner.

Vedlikehold er nødvendig for å sikre funksjonen. Grøfter må av og til renses for sedimenter, rettes opp for å hindre erosjon og blokkering av vannstrømmen. Langtids vedlikehold krever tilsyn og av og til oppgradering av drenssystemer. Regelverk og eierskap varierer mellom land og regioner; grunneieren har ofte ansvar for vedlikehold innenfor sin eiendom, mens større grøfter som tilknyttes offentlige systemer reguleres av offentlige myndigheter.