vegetasjonsbånd

Vegetasjonsbånd, eller vegetasjonbelter, er geografisk avgrensede områder som har karakteristiske plante- og økosystemer. De oppstår som følge av gradvise endringer i klima og terreng og kan observeres langs både breddegrader og høydeforhold.

To hovedtyper finnes: latitudinelle belter som følger klimaet mellom ekvator og polene (for eksempel tropisk regnskog, tørre savanner, temperert løvskog, boreal skog og tundra) og altitudinale belter som dannes i fjellområder der temperatur og nedbør endres med høyden. På fjell kan beltet gå fra skoggrense i lavlandet, via montane og subalpine skoger, til alpine gressletter og nival sone nær snøgrensen.

Faktorer som bestemmer plasseringen og karakteren av vegetasjonsbåndene inkluderer temperatur, nedbør og vekstsesongens lengde, samt jordtype, fuktighetsforhold og eksponering. Topografi, vind og nærhet til hav eller innland påvirker også beltene og kan gi lokale variasjoner. Beltene oppviser ofte overganger mellom arter og økosystemer, og grensene kan være flytende avhengig av lokale forhold.

Beltene har stor betydning for biodiversitet, økosystemtjenester og arealforvaltning. De brukes som verktøy innen biogeografi og klimamodellering for å kartlegge klima- og habitatforhold, samt for å overvåke konsekvenser av klimaendringer. Endringer i globale eller regionale klimaforhold kan flytte beltene, noe som påvirker habitat, arter og menneskelig bruk av landskapet.