vannmettet

Vannmettet beskriver tilstanden der et materiale inneholder så mye vann at alle porer eller åpne rom er fylt av væske. Dette skjer i porøse materialer som jord, sedimenter og mange bergarter når porevolumet er helt oppfylt av vann. Innen geoteknikk og hydrologi brukes begrepet grad av metning, S_w, som forholdet mellom vannets volum i porene og det totale porvolumet i prøven. S_w = 1 tilsvarer fullmetning.

Måling og begrepsforbindelser: fuktinnhold kan bestemmes gravimetrisk ved å veie prøver før og etter tørking. Volumetrisk vanninnhold theta beskriver vannets volumandel i prøven, og forholdet mellom w og theta avhenger av tettheter til materiellet og vannet. Feltmålinger bruker ofte tidsdomene reflekomtometri (TDR) eller neutronmåling for å estimere vanninnhold i jord. Vannmetning varierer med temperatur og trykk og med jordens porer og struktur.

Betydning: ved full metning bidrar porevannets trykk til å redusere den effektive spenningen i materialet, noe som påvirker styrke og deformasjon. Våte forhold kan øke vekt og potensielt redusere skjærstyrken, og i jord under seismiske hendelser kan metning bidra til liquefeksjon. I hydrologi er den metnte sonen grunnlaget for grunnvannets bevegelser; Darcy’s lov gjelder for strømning i mettet media. I petroleum og geofaglig sammenheng påvirker vannmetning flyt mellom væsker og de relative permeabilitetene.

Eksempel: oversvømte jordarter og mettet bore- og berggrunnen der grunnvannsforsyning foregår.