Fosfortilførsel

Fosfortilførsel er tilgangen eller tilgjengeligheten av fosfor (fosforioner) til organismer eller økosystemer. Fosfor er et essensielt næringsstoff som deltar i energioverføring (ATP), DNA/RNA-syntese og i bein- og tannvev hos mennesker og dyr, samt i plantevekst og metabolisme i økosystemer.

I jord er fosfor ofte begrenset og bundet til mineraler, noe som gjør det lite tilgjengelig for planter. Planter tar opp fosfat som PO4^3- og H2PO4- via transportproteiner i rotsystemet (PHT-familien). Tilgjengeligheten påvirkes av jordens pH, mineralinnhold, organisk materiale og mikrobiell aktivitet, inkludert mykorrhizasymbioser. For å forbedre fosfortilførselen til avlinger brukes fosforgjødsel, pH-justering og organisk tilførsel, samt praksiser som fremmer mykorrhizalassosiasjoner. Overgjødsling og avrenning kan føre til eutrofiering og miljøskade.

Hos mennesker og andre dyr er fosfor nødvendig for energi, beinvev og nukleinsyrer. Fosfor tilføres med kosten, og absorberes i tynntarmen. Absorpsjonen reguleres av vitamin D og hormoner som PTH og FGF23. Nyrene regulerer fosforkomponenten ved utskillelse og reabsorpsjon. Anbefalt fosfortilførsel varierer med alder og fysiologisk tilstand; både fosformangel og -overskudd kan ha helsekonsekvenser.

Overvåking av fosfortilførsel gjøres via jordprøver for tilgjengelig fosfor (f.eks. Olsen/Bray) og målinger av fosfor i mat, vann og biologiske prøver for å sikre balanserte nivåer og redusere miljøpåvirkning.