Fiskevelferd

Fiskevelferd omhandler velferden til fisk i menneskelig bruk, særlig i akvakultur og kommersielt fiske. Begrepet innebærer fiskens evne til å takle miljøet, opprettholde fysiologisk funksjon og unngå unødvendig lidelse. Velferden er flerdimensjonal og inkluderer biologisk funksjon, naturlig atferd og affektiv tilstand. Observasjon og vitenskapelig vurdering bruker indikatorer som atferdsendringer, fysiologiske tegn og helsetilstand.

Innen akvakultur påvirkes velferden av vannkvalitet (oksygen, temperatur, ammoniakk), plassforhold, fôring, håndtering og transport. Høy tetthet, stressende håndtering, skader og dårlig vannkvalitet kan føre til smerte, sykdom og redusert vekst. Gode velferdsforhold innebærer design av merder og oppdrettsanlegg, kontinuerlig overvåking av vannkvalitet og jevn fôring.

Ved fangst er velferden knyttet til måter fisken fanges og behandles, samt etterfangsthåndtering og transport. Bruk av metoder som minimerer stress, sår og skader er sentralt. Ulike redskap og fangstforhold kan påvirke fiskens stressnivå og dødelighet. Reduksjon av bytte- og sekundære skader og kort opphold i redskapene er viktig.

Regulering og forskning spiller en viktig rolle i fiskes velferd. Fiskevelferd er regulert av nasjonale lover og internasjonale standarder som tar for seg håndtering, oppdrett, slakt og avlivning. Vitenskap og feltpraksis bidrar til utvikling av indikatorer, sertifiseringsordninger og bedre teknikker for lavere stress i ulike produksjons- og fangstmiljøer. Forskning undersøker fiskens sensoriske kapasitet og smerteopplevelse, og utvikler overvåkningsverktøy og lav-stress teknikker.